Mette Bull (79): "For meg var seieren på Hønefoss som å vinne i OL"

 mette bull

Som datter av dressurdronning Margrethe Astrup og hustru til Norges store sprangikon, Eddie Bull, lå det i kortene at det også måtte bli riding på Mette. Nylig tøylet hun Wontorio inn til seier i MB på Hønefoss – tilbake på konkurransebanen etter en pause på ti år, og med to nye hofter attpåtil.

Tekst og foto Sille Kasin

Generalprøven kom på hjemmebane i regi av Bærum Rideklubb med en fjerdeplass for en måneds tid siden, og deretter lastet Mette Bull resolutt sin elleve år gamle hannoveranervallak på lastebilen, satte seg bak rattet og inntok Bærenga til 66,471 prosent.

"Jeg tenkte «Nå eller aldri!», ler den ungdommelige dressurrytteren og avholdte treneren hjertelig. - Etter to problematiske hester som det ikke var noen vits i å starte, sitter jeg endelig med en hest som jeg nå etter hvert begynner å få til. For meg var han drømmehesten – jeg har alltid ønsket meg en hest med den fargen – men det har tatt sin tid, for han har sine særegenheter, påpeker hun. - Og å løse lisens, det var jo et kapittel for seg, for jeg hadde jo ikke grønt kort, ler hun. – Men forbundet så jo at jeg hadde startet før, så da gikk det heldigvis i orden. – Men alt er så korrekt på data, legger Mette til, og det er jo ikke lenger mange som kjenner meg, når speakeren høytidelig annonserer Margrethe Astrup Bull, vet du."

Kanskje ikke alle, sant nok, men likevel mange, det er visst. For ridd har hun jo gjort det meste av livet, og hestegal, det var Mette allerede som liten. - Og konkurrert, det har hun jo også gjort i årevis - før i tiden.

eddie

Mette og Eddie Bull levde som mange ektepar flest innen sporten, hvor de delte sin lidenskap. Hun dressur og Eddie sprang.  Arkivfoto Equilife.

 

"Interessen kom tidlig, bekrefter hun, og vi er jo litt gærne, vi som holder på som vi gjør med dette. - Mens søsteren min Ingeborg fulgte far på ski, så ble det mor og meg selv hos hestene, utdyper hun. – Men mens mor red dressur på høyere nivå, så har jeg aldri tatt dressuren til de samme høydene, legger hun ydmykt til. - Skjønt høyder, det har jeg jo faktisk nådd, ler hun, for det er jo egentlig sprangrytter jeg var. Jeg hadde liksom ikke helt sansen for den gamle dressuren, der det mest handlet om å bøye på nakken og la fremdrift være fremdrift."

Fra 1961 begynte den erfarne sprangrytteren å kjenne på nervene i konkurransesituasjonene og gikk derfor over til å ri på bakken. Og dermed ble interessen for dressur virkelig vekket, i en alder av mange og femti, for å sitere Mette selv

"Vi fant ut at det var like greit at Eddie hoppet hestene, mens jeg selv tok meg av bakkearbeidet hjemme. Jeg kjente jo at jeg gjorde feil, og da kom nervene på sprangbanen. Deretter våknet virkelig interessen min for dressur. Det er jo så morsomt, stråler hun, og på dressurbanen blir jeg aldri nervøs.- Og det er jo stadig noe å lære, sier 79 år unge Mette med ettertrykk."

Da Eddies helse sviktet og han måtte avslutte egen karriere å internasjonalt toppnivå, kjøpte han dressurhest til Mette. - Mot at hun lovet å konkurrere den selv, for da var det ingen andre å klandre, om det ikke helt gikk veien.

"Eddie var sjåfør og hestepasser, men det fungerte ikke så bra, ler hun ved minnene. -Han kjente jo alle i miljøet, og glemte seg stadig bort og pratet med folk i stedet for å hjelpe meg."

Og mens den ikoniske sprangmannen hadde sine kjepphester, så fikk også dressurrytter Mette sine.

"Som rytter må man være sterk, men ikke for sterk, og man må være bestemt. - Og aller viktigst, man må ri frem, poengterer hun, og sitte korrekt, men ikke låse seg fast. Armene må være elastiske, og man må bruke det av hjelpere som man trenger, men være avslappet i resten, demonstrerer hun engasjert. Slik! - Nå har jeg en fantastisk trener i Anders Vestergaard Christensen. Han underviser meg jevnlig, og jeg er så glad for at han deler de samme prinsippene som jeg selv når det gjelder ridingen, "forteller hun engasjert.

Etter hvert venter flere stevner på den vitale 79-åringen og hennes Wontorio, men først skal hesten ha en vel fortjent ferie.

"Det er jo så morsomt å starte, bekrefter Mette, så vi får se…. Foreløpig holder jeg meg til distriktstevner, for jeg må jo begynne et sted, og jeg orker jo ikke lenger å kjøre land og strand rundt. Men det er jo så gøy å føle at jeg fortsatt har noe å lære – og samtidig føles det også litt godt at jeg kan vise ungdommen at jeg faktisk kan litte grann, "legger dressursportens «Grand Old Lady» beskjedent til.

LES MER OM METTE HER

Annonse