SKOIES HESTEUTSTYR SATSER PÅ Å BLI ENDA STØRRE

DSC 4678 Edit

Edmund Skoie kan fortelle om travle dager. Her sammen med Hugo som gjerne hjelper til på kontoret.

Mange år har passert siden Edmund Skoie solgte sine første grimer ut av lasterommet på hovslagerbilen. I dag driver Mandals-mannen og hans kone en av Nordens mest suksessfulle hesteutstyrsbutikker.

Tekst. Aina Ludvigsen. Foto. Kim Even Fiske

En knapp times kjøretur fra Kristiansand, nesten så langt sør i Norge det er mulig å komme, ligger Bente og Edmund Skoies livsverk. Når du kjører langs E39 på Tredal i Lindesnes kommune kan du se skiltet med «Hesteutstyr» oppe i lia. Et hyggelig gårdstun med hestegjerder og en liten flokk med Amerikanske miniatyrhester ønsker deg velkommen til alle hesteutstyrsinteressertes mekka.

Hester i tunet

Utenfor det store bygget som utgjør Skoies står det en rekke pappesker med nye varer som skal plasseres ut i butikken. Fuglehunden Hugo kommer løpende for å hilse og sammen med Edmund og kona Bente får vi en omvisning i lokalene som er fylt fra gulv til tak med heste- og rytterutstyr. Equilife har fått historien bak en av de mest suksessfulle utstyrsbutikkene i hele Norden.

- Interessen for hest har jeg hatt hele livet, og at det var det jeg skulle holde på med har nok alltid ligget i kortene, forteller Edmund.

- Jeg kjøpte min første hest for konfirmasjonspengene mine. Han het Hørdur fra Muserud og jeg hadde stor glede av den i mange år, mimrer han.

Etter hvert var det travhesten som overtok interessen og Hørdur ble solgt.

-  Jeg fikk derimot gleden av å låne han tilbake de siste årene han levde. Han var min første hest og også den første hesten datteren min Ingelin red på. Han var veldig spesiell, smiler han.

I dag har Edmund og Bente en hingst og seks hopper av rasen Amerikansk Miniatyrhest.

- De er min hobby og jeg avler på dem. Her en dag solgte jeg en som skulle brukes som besøkshest på eldresenter. Som selskap for store hester er også en sånn liten kompis helt perfekt. Her hos oss skaper de et fint miljø i tunet og folk vil gjerne bort å hilse på dem. Vi har også en Frieser og tre Islandshester, forteller han.

DSC 4800 Edit

I dag har Edmund og Bente en hingst og seks hopper av rasen Amerikansk Miniatyrhest.

Solgte grimer fra bilen

Vi setter oss ned i kontorlokalene som utgjør hjertet av bedriften. Telefonen ringer i ett sett. «Hei, du har kommet til Skoies» kommer det fra en hyggelig damestemme.

- Det er Janne som tar i mot de fleste telefonene våre. Hun er vårt ansikt utad og gull verdt for oss. Hun har vært her i ti år og har en helt unik egenskap i å snakke med folk. Hun er hele motoren og hjerte i Skoies og jeg bruker å kalle henne for kone nummer to, skryter Edmund.

Bente kommer løpende med nytraktet kaffe og sammen forteller de videre om historien bak Skoies.

- Når vi traff hverandre jobbet Edmund som hovslager og dro Sørlandet rundt. Min eneste hesteerfaring var at jeg hadde sittet på en ponni i Legoland, ler Bente som egentlig er utdannet lærer.

Skoene Edmund brukte kjøpte han fra Fossum Salmakeri i Oslo. Han forteller at han stadig oppdaget at folk manglet småting.

-  Jeg begynte derfor å ta med meg noen grimer og leietau som jeg solgte ut av hovslagerbilen. Så avanserte jeg med noen hodelag, tøyler og børster. Man kan jo si det sånn at det ballet på seg, ler han.

-  Til slutt hadde jeg nesten mer hesteutstyr enn sko i bilen, forteller han mens han serverer nok en kopp med kaffe.

Fra hovslager til gründer

At hovslageryrket er hardt fikk også Edmund føle på kroppen. Ryggen begynte å krangle og han tok seg selv stadig oftere i å ønske seg noe annet å drive på med.

- I 1992 fikk jeg et spørsmål av Øyvind Skoie som den gang drev Sulky og Sadel på Sørlandets Travpark om å overta. Butikken var satt sammen av to gamle Moelven-brakker og hadde en omsetning på under en million i året, forteller han.

For 300,000 kroner skiftet Sulky og Sadel eier og Edmund kunne nå kalle seg for en vaskekte gründer.

- Jeg glemmer aldri første gangen vi dro inn til Fossum med Postmann Pat-bilen for å handle inn varer. Vi fylte lasterommet halvveis opp og følte oss så ville og gale som hadde kjøpt så mye utstyr, mimrer Bente.

- Vi sto å diskuterte hvor mange grimer i hver størrelse vi skulle tørre å ta med oss, og hvilken farge på nesepusene som kom til å selge på Sørlandet, ler hun videre.

I mai 2017 er det 25 år siden kontrakten med Sulky og Sadel ble undertegnet, og 25 år siden det som skulle utvikle seg til å bli eventyret Skoies startet.

DSC 4819

Edmund forteller at Janne er hele motoren og hjertet i bedriften.

Selge gården?

Historien om hvordan Sulky og Sadel utviklet seg til å bli Skoies startet først noen år senere. Hans Tredal drev den gangen Tredal Salmakerverksted ut fra gården som fjerde generasjon salmaker. Bedriften reparerte alt fra gamle arbeidsseler, til å produsere nye produkter. Store deler av omsetningen foregikk på postordre.

- Hans var fjerde generasjon salmaker som holdt til på gården. Det har faktisk vært salmakerverksted her helt siden 1894 og produksjonen foregikk i de samme lokalene som vi fremdeles bruker i dag, forteller Edmund.

Hans ønsket etter hvert å trappe ned på arbeidsoppgavene og spurte på et punkt Edmund om han ønsket å overta butikkdriften på gården.

-  Jeg svarte på fleip at da måtte han selge meg gården, ler han.

Edmund og Bente klarte aldri å slippe tanken på eiendommen oppe i lia på Tredal.

- For oss var dette den ultimate drømmeplassen. Med tre små barn var det viktig og bo sentralt med tanke på skole og aktiviteter for barna. Det å få tak i en gård på Sørlandet som ikke ligger langt oppe på heia er nesten umulig. Vi snakket ofte om denne gården, men så aldri for oss at den faktisk skulle bli vår, mimrer Bente.

DSC 4838

Edmund og Bente Skoie ser tilbake på 25 år med butikkdrift, og kan nesten ikke vente på å ta fatt på reisen videre. Bente hadde minimalt med hesteerfaring når hun traff Edmund. I dag er hun med å driver en av Nordens største hestebutikker.

 

Skutt gullfuglen

Klokken var akkurat passert to en lørdag ettermiddag for 14 år siden. Edmund satt i bilen på vei hjem fra Travparken når telefonen kom. Hans hadde snakket med familien og det var ingen som var interessert i å overta odelen på gården.

-  Jeg kastet meg på telefonen til moren min for å få henne til å sitte barnevakt. Deretter tok jeg, Edmund og Hans en tur på heia med to pils hver i hånden. 30 minutter senere var vi enige om kjøpsbetingelsene, smiler Bente om hvordan drømmegården ble deres.

Et år senere flyttet familien på fem inn i gårdshuset fra 1905. Som en del av avtalen hadde Hans fått skilt ut en tomt og skulle få fortsette å drive salmakerverkstedet, noe han fremdeles gjør den dag i dag.

-  Sender du en sal til oss for reparasjon eller omstopping er det fremdeles Hans som gjør denne jobben. Vi er veldig glade for denne løsningen og vi har en stor gjensidig nytte av hverandre, skryter Edmund av kompanjongen.

- Vi sluttet å spille Lotto den dagen vi fikk kjøpe gården. Vi kan uansett ikke vinne hovedpremien to ganger, skyter Bente inn.

 edmundogdyra

Edmund er dyrekjær, og nyter å ha dyra på gården beitende rett utenfor stuevinduet.

Bratt lærekurve

Å drive butikk på Tredal var derimot ikke helt det samme som å drive butikk i Kristiansand. Ekteparet skjønte raskt at de måtte tenke nytt dersom de skulle overleve i et allerede tøft marked.

-   Når vi flyttet hit var det vel omtrent tre hester i hele kommunen, fleiper Edmund.

-  Internett hadde akkurat tatt verden med storm, og vi skjønte at vi bare måtte henge med i utviklingen dersom vi skulle overleve. Når vi bestemte oss for å starte nettbutikk hadde jeg aldri engang tatt i en PC. Jeg visste ikke engang hvordan jeg skulle skru maskinen på. Du kan si det på den måten at læringskurven var bratt, smiler han.

Skifte av navn fra Sulky og Sadel til Skoies skjedde under en pubrunde under Oslo Horseshow.

-  Vi jobbet lenge med navnet og hadde flere forslag. På den tiden var det Hööks som var den virkelig store i Skandinavia og jeg sa på fleip at når Bengt Höök kunne bruke sitt navn på firmaet, så kunne jeg gjøre det samme, ler han.

Motvekt mot kjedene

Med navnet i boks satset Bente og Edmund alt på å bli en motvekt mot kjedene. Edmund ønsket å ha en personlig butikk bestående av mennesker som kan jobben sin.

- I dag har vi hele 10 ansatte på hel og deltid og nesten alle er hestefolk. Vi ønsker å være den folkelige butikken, noe vi anser for å være vårt varemerke. Den røde tråden her hos oss er at kunden alltid har rett. Vi skal kunne det vi selger og være gode på kundeservice. Hestenorge er så lite at du er nødt til å få kundene til å komme tilbake. Den personlige servicen er livsviktig, uten den er vi vekk før du rekker å blunke., sier han alvorlig.

Videre forteller han at nettbutikken bare hadde vært på nett noen få timer da den første bestillingen tikket inn.

-  I dag 12 år senere har vi en av Nordens største nettbutikker på hest og rytterutstyr. Det er likevel viktig for oss å komme ut å møte kundene våre og vi har ofte vært å treffe på messer og stevner. Jeg føler etterhvert at vi er på fornavn med hele hestenorge, ler han.

-  Det som er litt morsomt er at de i bygda vår ikke aner hva som skjer her oppe. De vet at det er noe hestegreier. Innimellom forviller noen seg opp fordi de har hørt at vi selger kattemat. De får som regel sjokk, ler Edmund.

DSC 4822

Skoies selger hvert år store mengder dekken. Maiken viser frem litt av utvalget som er på lager.



Velger varer

Inn døren kommer Louise Smith Harring som er Skoies egen bitt- og saltilpasser. Hun sier seg enig med Edmund og Bente i at styrken til Skoies er kundeservicen. Hun legger også til at det som skiller Skoies fra kjedene er at bedriften er uavhengig og kan velge sine egne varer.

-  Vi prøver å ha en butikk som passer for alle, uansett om du skal ha en ny sal eller bare en ny grime. Dersom vi bare hadde vært gode på utstyr til sprangrytteren så hadde vi truffet en altfor liten gruppe mennesker, mener hun.

Videre forteller hun at de ansatte stadig er på kurs og seminarer for å holde seg oppdaterte.

-  Til høsten skal alle sammen til Horseware i Irland for tur og faglig påfyll. Flere ganger i året deltar jeg på forskjellige salseminarer. Vi ønsker å ligge i front i utviklingen og spesielt på saler går dette rasende kjapt, forklarer hun.

-  Etter 25 år har vi skaffet oss mye kunnskap. Vi vet nå hvilken merker vi kan stole på og hva folk vil ha. Det er rart med det, hver gang vi tror at vi kan noe så lærer vi noe nytt, fortsetter Edmund.

-  Ja, nå har du jo endelig lært deg at det heter tøyler til ridning og tømmer til kjøring, ler Louise.

 DSC 4708

Louise Smith Harring selger bitt og saler for Skoies.

Team Skoies

At hestesporten er dyr å holde på med er ingen hemmelighet. Edmund forteller at bedriften nesten daglig får inn forespørsler fra ryttere som ønsker å bli sponset.

- Vi må dessverre si nei til de aller fleste selv om vi gjerne skulle gjort det. Vi sponser derimot mange konkurranser og har valgt ut et team av sponsorryttere som vi har valgt på bakgrunn av at de representerer oss på en god måte, forklarer han.

Team Skoies er satt sammen av ryttere fra en rekke forskjellige grener og kjente navn som Pål og Mikkel Flam, Øystein Tjomsland og Thomas Larsen er blant de utvalgte.

- De fleste holde til på Sør- og Østlandet. Flere av rytterne og kuskene er mennesker jeg allerede kjente og dermed viste at sto for de samme verdiene som Skoies ønsker å stå for. Vi er veldig stolte av teamrytterne våre og mener selv at vi har plukket ut en fin gjeng, skryter han.

DSC 4791

 I tillegg til en Frieser og tre islandshester avler Edmund og Bente opp populære miniatyrhester på gården.

Satser enda større

Fra å starte med en million i omsetning for 25 år siden har tallene nå økt betraktelig.

- Det har vært beinhard jobbing for å komme dit vi er i dag, men mine fantastiske medarbeidre gjør en dyktig jobb, så uten dem hadde jeg ikke kommet noen vei. Når man ikke har en rik onkel i Amerika som kan spytte inn penger så har betyr det at du må fikse alt selv. Det har tatt enormt mye tid og jeg er 50 år gammel nå. Alle pengene som har kommet inn har vi brukt til å bygge bedriften videre. Vi syntes at all jobben med butikken er verdt det og såpass gøy at vi fortsetter å satse, smiler Edmund som kan avsløre at det er nye og spennende planer på gang.

Lokalene butikken har i dag kan han fortelle at er trange og tungvinne. I tillegg ligger bedriften i gårdstunet til familien, noe som gjør det vanskelig å ta seg fri.

- Bygningen er gammel og alt må fysisk bæres inn og sorteres. Kassasystemet vårt er tungvint og vi trenger et 100 prosent datastyrt lager. Vi ønsker også å få litt avstand mellom hjem og jobb, forklarer han.

En søknad om et nytt bygg på hele 2600 kvadratmeter over to etasjer er levert inn og Edmund forteller at dersom alt går etter planen så vil byggeprosessen med å flytte livsverket 300 meter hjemmefra, starte allerede i høst.

- Planen i tillegg til nye butikk- og lagerlokaler er å lage en liten ridebane og ridehall slik at det skal bli enklere for folk å kjøpe bitt og saler.

- Vi vil også ha en egen sitteavdeling med noe kaffe og frukt og blader for alle pappaene som kommer, ler Bente.

Lader batteriene

Hugo kommer logrende for å få kos. Edmund kan fortelle at det ikke bare er hest som står i hodet på familien.

- Fuglejakt er en av mine store lidenskaper, smiler han mens han klapper hunden på hodet.

I fjor sommer kjøpte familien seg en gammel gård på heia.

- Her kan vi lade batteriene. Hytta på gården har ikke innlagt strøm og det er knapt mobildekning. I dag er man online fra man står opp til man legger seg igjen. Vi elsker å være der oppe å koble helt av, det trenger man i en hektisk hverdag, sier han.

- Mitt mantra er at det nok går fint. Det er nok grunnen til at vi sitter her og kan ha denne samtalen i dag. Jeg er positivt innstilt og ser frem til å utvikle butikken videre, avslutter Edmund med et smil.

DSC 4773 Edit

Familiehunden Hugo er Edmunds trofaste jaktkamerat.

Annonse