KAN HESTEN BLI RAMMET AV LIVSSTILSYKDOMMER ?

Det har vel aldri vært så mye fokus på sunn kropp og god helse hos mennesker som i dag. Usunne matvaner og for lite mosjon fører til økt overvekt og dermed også økt risiko for livsstilsykdommer som diabetes og hjerte-og karsykdommer. Også hesten er utsatt for slike plager.

Tekst Kristine Wolden Tomsdatter Tandal

Vi som driver med hest er ofte opptatt av å holde oss i form, vi vet hvor viktig det er å være sterke og i balanse. Og vi stiller de samme kravene til hestene våre. De skal prestere, på ulike nivå, og vi vil at de skal være blanke i pelsen og sterke i muskulaturen. Det kjøpes kosttilskudd og spesialfôr og treningsplanene er gjennomtenkte. Men hvordan vet vi at hestene får det den trenger og ikke «for mye av det gode»? EMS (Equine Metabolic Syndrome) og diabetes er sykdommer som ofte kommer av et skjevt kosthold, men også magesår kan dukke opp hos hester som blir fôret feil. For ikke å snakke om forfangenhet. Hva kan vi som hesteeiere gjøre for å unngå at dette skjer med vår hest? Det er like «enkelt» som for oss mennesker; energi inn må tilsvare energi ut. Men før man avgjør hvor mye energi inn/ut hesten behøver må man se om den er overvektig eller undervektig.

Hestens hold

Alle snakker om «godt hold» eller «dårlig hold», men hva er det egentlig og hvordan kan man sjekke dette selv? Før man går i gang og gjør endringer på fôrplanen er det viktig å kunne bedømme hestens hold. For å gjøre dette behøver du et enkelt hjelpemiddel, nemlig hånden din. Når du står ved siden av hesten skal du føre hånden med et lett trykk i det området bildet henviser til. Stryk med pelsen. Du skal kunne kjenne ribbeina til hesten din, men også at det er et fast lag mellom dem. Om du nesten ikke kjenner ribbeina er hesten overvektig, eller om ribbeina stikker ut og fingrene forsvinner ned i «dype daler» så er den undervektig.

for 2

Er hesten overvektig?

Ettersom det er vi som hesteeiere som styrer hvor mye mat hestene får i seg, så er det å slanke en hest en nokså enkel prosess.

 foring

På tegningen over ser dere hvilke fôr som er prioritert hos hestene våre. Det grunnleggende og aller viktigste er grovfôr av god hygienisk kvalitet. Deretter kommer kraftfôr og tilskuddsfôr. En hest som er overvektig får for mye energi inn i forhold til energi ut. Å løse dette med hardere trening er ikke nødvendigvis det beste, ettersom overvekt gir økt belastning på hestens kropp. Tilpasset bevegelse sammen med mindre fôr er veien å gå. Det å ta vekk kraftfôr er noe mange kvier seg for. Hestene blir urolige når de andre hestene får kraftfôr, man blir redd for at de ikke skal kunne prestere godt nok. Men forskning har vist at topptrente hester kan prestere vel så bra på dietter basert på kun grovfôr (Ringmark, 2014), så det er ikke noe å bekymre seg for. Husk at du gjør dette for hestens sitt beste.

Når du har tatt vekk kraftfôret så er det viktig å vite at hesten får i seg et grovfôr av god hygienisk kvalitet, og at de får nok av det. En fôranalyse virker tungvindt for mange, men det er nokså nødvendig om du skal gjøre noe så viktig som å få hesten din ned i vekt. Eurofins tilbyr analyse, og sender gjerne pose og egnet konvolutt. Du må også sende med et skjema, og det fylles ut etter beste evne. Det viktigste er at du får med hva slags analyse du ønsker. Standardanalysen gir deg stort sett det du trenger, og resultatet kommer med en veiledning . En overvektig hest bør helst ha et grovfôr med lave sukkerverdier og en fôrenhet (FeH) på 3-4. Fôrenheten sier ingenting om kvaliteten på fôret, bare om innholdet av energi. Høyere fôrenhet gir lavere energiinnhold.

En tommelfingerregel når du vil finne ut hvor mye grovfôr hesten din behøver for at fordøyelsen skal fungere greit er at man tar kroppsvekten og multipliserer den med 1,5%. For eksempel skal en hest på 500 kg (da er dette hestens idealvekt. Det kan hende den veier mer ettersom den er litt tykk…) dermed ha minst 7 kg grovfôr. Nå kommer det som er litt komplisert, så hold tunga rett i munnen eller be om hjelp: grovfôr er tørt, men det du holder i når du fôrer hesten din inneholder også vann. Dette er ikke tatt hensyn til i beregningen over! Så, om analysen sier at grovfôret ditt inneholder 80% TS (tørrstoff) så inneholder det 20% vann. Enn så lenge ikke så komplisert… Men dette må legges til de 7kg hesten på 500kg behøver . Da må du ta 7kg og multiplisere dette med 1,20 (de 20 er % vann). Da får du at hesten din må ha 8,4kg grovfôr. En liten forskjell, synes du ikke?

Men nå har du gjort noen viktige trekk: du har sjekket holdet, funnet ut at hesten er overvektig, tatt vekk kraftfôr og muligens sendt grovfôr til analyse. Du har også regnet ut hvor mye grovfôr hesten din behøver. Dette er det grunnleggende behovet. Uten at man tar hensyn til rase, mosjon, kjønn eller alder. Om hesten din skal slanke seg, så kan det grunnleggende behovet være nok for en periode. I hvertfall til den har gått ned noen kilo, og du kan øke treningsintensiteten. Da kan du begynne å gi den litt mer grovfôr, før du begynner med kraftfôr igjen. Husk at en overvektig hest kan være i faresonen for å være litt overfølsom når det kommer til sukker i kraftfôr, å vær forsiktig med dette til du føler at hesten er stabil og vekten under kontroll. Dette tar lang tid, så det å skynde seg langsomt er kjempeviktig!

Er hesten undervektig?

Det er enklere å få en hest til å legge på seg enn å slanke den om den først har blitt overvektig. En undervektig hest vil ha problemer med å bygge muskler og den kan også være i faresonen for å utvikle magesår ettersom fordøyelseskanalen mest sannsynlig er i ubalanse. Hestens magesekk er meget liten, så om den ikke tilføres grovfôr ofte nok vil den være tom i lengre perioder og dermed kan magesyren skade den følsomme magen. Det viktigste du gjør for en hest som er for tynn er derfor å gi den nok grovfôr av god hygienisk kvalitet. Når jeg snakker om god hygienisk kvalitet mener jeg grovfôr uten høye nivåer av sopp og sporer (analyse vil avsløre dette), uten mugg og som ikke støver eller lukter stramt. I beregningen av behov for grovfôr til hest tidligere i artikkelen kom vi frem til at denne hesten på 500 kg måtte få 8,4kg av et grovfôr med TS på 80%. Jeg ville derfor gitt en undervektig hest noen kilo mer. Her er det noen hensyn å ta selvfølgelig; om hesten har vært mishandlet og ikke er vant til å spise så mye må den fôres opp gradvis til den til slutt, over en lang periode, omtrent får så mye den klarer å spise. Hvor lang perioden blir, og hvor mye man skal gi i utgangspunktet må bli tatt i samråd med en veterinær eller annen fagperson. Om dette er din hest, og den står på 8,4 kg allerede, kan du øke som du ønsker. Men om målet er fri tilgang bør du ta det litt over tid slik at hesten venner seg til det uten å forspise seg. Da kommer også en analyse av fôret godt inn, for du vil ikke at hesten skal legge på seg så mye at den blir overvektig heller. Stor tilgang på H1 eller H2 er kun egnet til hester med meget høyt energiforbruk, som galopp- og travhester eller drektige hopper.

Heldigvis finnes det mange man kan spørre om hjelp, både til å sette opp balanserte fôrplaner og som kan veilede deg om du blir usikker. Fôring er en kunst, og det skjer også at hestene har individuelle behov for tilpasning, som for eksempel perioder med mye trening, konkurranser, bedekning, drektighet, EMS, cushings, forfangenhet, magesår osv. Da kan det hende det er best å ta kontakt med en fagperson.

Artikkelen er skrevet av Kristine Wolden Tomsdatter Tandal, som har bakgrunn fra UMB (nå NMBU) husdyrernæring med fokus på hest. 

Besøk hennes side her eler kontakt henne på:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Referanser:

Ringmark, S.; A forage-only diet and reduced high intensity training distance in standardbred horses, 2014

Annonse