Utenlandsk-stasjonerte Marit Haarr Skollerud om den lange karriereveien

18072800 439292969757247 1722490101 n

 

Allerede da hun var tjue, visste vestfoldjenta at hun ville bli profesjonell sprangrytter. Men at det skulle ta ti hele år å komme dit hun nå er, det hadde hun ikke forestilt seg da hun pakket snippesken og satte kurs mot kontinentet.

Tekst og foto Sille Kasin

Vi treffer Marit Haarr Skollerud ti år etter at beslutningen ble tatt, og hun satset alt på sporten og et liv i selve hestesportens mekka, først i Nederland og deretter i Belgia. Vestfoldjenta drømte om å ri World Cup, men først måtte hun lære seg å ri. Virkelig lære seg å ri.

-        Først dro jeg til Nederland som hestepasser, men ble mest satt til å kjøre lastebiler, skikkelig store lastebiler, fra Nederland til Budapest, ler hun. – Jeg holdt ut i en syv-åtte måneder, og må vel kunne si at jeg fikk en tøff start på det profesjonelle hestelivet.

Etter hvert gikk veien til topprytter Leon Thijssen, og i løpet av de fire neste årene begynte ting virkelig å falle på plass. Marit fikk fine hester å ri på, og hadde lange, men morsomme dager som først ble til måneder, og deretter til år.

-        På denne tiden fikk jeg ri min første 1,60 m, og det var skikkelig stas å komme innom i Drammen og ri under Norway Grand Prix-helgen og til og med på hjemmebane, erindrer hun.

Drømmen om en karriere som profesjonell hestejente var dermed sakte, men sikkert i ferd med å gå i oppfyllelse, men etter hvert som livet ble bekvemt og forutsigbart, ja, så kom også ønsket om nye utfordringer.

-        Først tok jeg sjansen og startet for meg selv, og deretter kom Karel, ler hun.

Kort tid etter første møte med belgiske Karel Cox var nemlig veien videre spikret. Ham måtte det bli, og sammen skulle de få det til. Den 29. juli står bryllupet hjemme i Norge, og i løpet av sommeren står også den nye stallen med 55 bokser ferdig på gården der hjemme i Belgia.

-        Ting er på plass nå, bekrefter Marit, men vi fikk en veldig, veldig tøff og vanskelig start. Helt forferdelig, faktisk. Hestene vi red og forsøksvis solgte videre var veldig ordinære, og vi jobbet nesten livet av oss og har virkelig ikke fått noe gratis, poengterer hun.

Men nå er altså livet herlig – helt fantastisk – og Marit selv er full av glede over hva hun selv og partneren har fått til. Det har vært en lang og hard vei å komme dit, men nå er de altså der.

-        Det er så fantastisk, alt det vi får oppleve sammen, og alt vi har fått til. Selv har jeg allerede nådd mer enn forventet, for vel drømte jeg en gang i tiden om å ri World Cup, men nå har jeg faktisk gjort det, og har også vunnet min første Grand Prix. Og at jeg nå skal ut å representere Norge i nasjonshoppingen i Linz i mai, ja det blir bare prikken over i’en, avslutter Marit Haarr Skollerud begeistret.

Annonse