REISEREPORTASJE: VALLEY OF GREDOS

BILDE 26

Den varme luften slår meg idet jeg går av flyet i en solfylt dag i september. Pulsen stiger mens jeg målrettet går mot bagasjebåndet i det vrimlende livet på flyplassen i Madrid. Jeg møter blikket til en takknemlig far i gjensynsglede med barna sine, og tenker på min ni år gamle datter, som for få timer siden stod opp midt på natten for å få følge meg til gaten på flyplassen, og vinke meg av gårde på mitt livs største eventyr.

 

Tekst og foto: Tine Sommerfelt

Mens jeg utålmodig står og venter på bagasjen min, tikker det inn en melding fra Maria Elena Dendaluce, EQUIBERIAs grunnlegger; «Hi Tine! Please let me know when you arrive. I know about the delay!». Lettet puster jeg ut, og når jeg endelig får øye på den grønne kofferten som kommer seilende på bagasjebåndet, røsker jeg den med meg, før jeg tripper ut av flyplassen. Rett utenfor døren blir jeg møtt av en strålende blid spanjol som står med et skilt med påskriften «EQUIBERIA», og gir meg til kjenne.

Raskt kommer turens andre deltakere til, og presenterer seg en etter en, før vi går i samlet flokk ut til taxiene som står og venter på oss. Joggebuksa, som kjentes som et naturlig valg idet vekkerklokka ringte kl. 03.30 en kald høstmorgen i Norge, kjennes ikke lenger ut som den klokeste ideen jeg har hatt så langt.

BILDE 14

I samlet tropp kjører vi retning middelalder landsbyen Avila, hvor vi gjør vårt første stopp, og deler et nydelig måltid sammen, noe som skal vise seg å bli et av mange. Det er marked i landsbyen, og stemningen er helt utenom det vanlige for en norsk statsborger vant til gråkledde gater, og forbipasserende med telefonen i hånda. Fargerike boder med alt fra barneleker, klær, lær, bakevarer, og spansk, fyrrig musikk, rungende latter, og høylytt skravling i kombinasjon med voldsom gestikulering fyller gatene, og trenger langt inn i sjelen.

Vel fremme i Navarredonda, hvor vi innlosjeres på hotellet Paradores de Gredos, en tidligere jakthytte for de kongelige i Spania, møter vi Maria Elena Dendaluce, som snart skal vise seg å være et av de varmeste, og aller flotteste menneskene jeg har gleden av å bli kjent med på min reise i livet så langt.

Etter et kort briefingsmøte og introduksjon av alle, møtes vi i hotellets restaurant for å innta en fantastisk middag med lokale delikatesser, deriblant geit (!). Og i dette øyeblikket, hvor vi deler ukens første kveld i hverandres selskap, står tiden stille, og det kjennes som om vi alle har kjent hverandre, alltid.

BILDE 2

Gjengen fra Dikemark

Det er ikke tilfeldig at jeg har havnet på akkurat denne turen. Flertallet i ukens gruppe er norske, og med unntak av meg, kjenner alle hverandre fra før, nemlig via Dikemark Rideklubb i Asker. Liv, Vidar, Lene, Torhild, Tom, Tina og Siv har alle reist på tur sammen tidligere, denne sprudlende gjengen har nemlig tradisjon i å reise på rideferie sammen. Hvert år velger de ut en ny destinasjon, og legger ut på reise, klare for nye opplevelser og inntrykk. Sammen har de vært igjennom turer av mange slag – men er alle soleklart enige – hestene har det best hos EQUIBERIA. I tillegg til gjengen fra Dikemark har vi følge av Anne fra Canada og Laura fra Irland – også disse kjenner de turglade nordmennene fra før av, igjennom tidligere rideferier de har vært på. Underveis har de «plukket opp» og adoptert de som naturlig har falt seg inn som en del av gruppen.

BILDE 13

Maria Elena – hestenes helgen

Maria Elena Dendaluce varme latter lager gjenklang i rommet. Grunnleggeren av EQUIBERIA – Riding Holidays in Spain, forlot sin jobb innen markedsføring i et multinasjonalt firma, for å følge sin lidenskap.

«This job means the world to me, it is my life, my oxygen.» - Maria

Det hele begynte med at Maria selv var ute og reiste på forskjellige rideferier, og innså at fjellene over Gredos hadde en hel del å tilby, både historisk og naturmessig. Sakte men sikkert har hun bygget hestedrømmen til et imperium, og arrangerer nå turer over hele Spania, selv om hennes base i hjembyen Navarredonda de Gredos, står hennes hjerte nærmest. Her har hun sin egen stall, og sine egne hester, som er svært godt trent for oppgaven – nemlig en hel ukes ritt med en total lengde på 176km.

BILDE 10

Maria overlater ingenting til tilfeldighetene – ved påmelding på hennes turer må alle deltakerne fylle ut et skjema om sine rideferdigheter, preferanser i forhold til hestens gemytt, hvor lenge man har ridd, hvor mye man er vant til å ri per uke. Ut fra skjemaet velger Maria blant de hestene hun tror passer best med rytterne, slik at både hestene og rytterne skal få mest mulig glede ut av turen. Ingen av hestene går to uker på rad, de får alltid tid til å restituere seg. I tillegg legger hun opp første dag av turen i nærområdet, slik at rytterne som ikke føler kjemi eller mestring med sin hest, skal ha mulighet til å bytte hest før vi legger ut på den lange reisen.

BILDE 7

Eventyrlige stier fører oss igjennom furuskog, eikeskog, og poppelskog, over broer, jorder, marker, igjennom lokale- og historiske landsbyer. Duften av lavendel og lyden av klaprende hestehøver gir oss en rus bare oss hestemennesker kjenner til. Som en vel bevart hemmelighet, slik de prustende hestene og de toppede ørene gir oss en form for terapi. Den vakre naturen er så blendende at det nesten er uvirkelig. Det er et eventyr, et eventyr på fire bein.

BILDE 18

Dagene starter med frokost på hotellet, før vi leverer bagasjen til EQUIBERIAs personale, som sørger for at den trygt kommer frem til neste destinasjon. Denne luksus hesteferien gir oss muligheten til å knytte bånd, både mellommenneskelig og med hesten. Hver morgen rir vi ut før solen rekker å stå opp, og vi kan enda kjenne en kjølig bris og den friske luften. Akkurat når musklene begynner å bli passe såre, og solen står som varmest, står jentegjengen fra EQUIBERIA rundt neste hjørne og tar oss imot med varme smil. Det er klart for dagens aperitiff, som består av lokale spanske oster fra landsbyene vi rir igjennom, spansk skinke og pølse, fersk fiken som smelter på tungen, andre friske frukter, nøtter, og ellers alt vi ønsker å drikke – vann, brus, øl, - og det er tid for dagens sherryskål, som lindrer de ømme musklene, og etter litt sitter vi i salen igjen – klare for dagens andre etappe.

BILDE 21

«Most people think they will loose weight after a week of riding, but really – I make sure they don’t!» ler Maria.

Den lengste økten legger vi alltid fra oss før apertiffen, mens det enda er passe kjølig for hestene. Når vi stopper til lunsj har vi muligheten til å ta et forfriskende bad i elven, før vi igjen spiser oss gode og mette med mat fra en lokal restaurant, etterfulgt av en siesta for både to og firbeinte, før vi legger ut på dagens siste etappe, som stort sett er den korteste. Ved alle hotellene er det lagt opp slik at hestene får vann og en dusj, og førsteklasses kraftfor fra Pavo, før de slippes i flokk i sin egen luftegård. Hele veien brytes alt ned i detaljer, - alt er timet og tilrettelagt med tanke på at både ryttere og hester skal ha det helt optimalt, og virkelig føle at de er på ferie, til tross for at dagene er fysisk krevende for alle. Hotellene er i særklasse, og Maria har klart å opprette et helt unikt samarbeid med lokalsamfunnene vi rir igjennom.

Gjennom EQUIBERIA tilbyr Maria en totalopplevelse – en helt vidunderlig reise, hvor hesten, rytteren, smaksopplevelsen, og stedets historie står i sentrum.

«In Ireland we would have said that she is the salt of the earth». - Laura

BILDE 15

Annonse