Ukens sprangsak: Møt «Årets Trener» - Tony André Hansen

tony

 

«Årets trener» ved AEG Awards, Tony André Hansen, hviler ikke på helgens laurbær eller resultatene fra fjoråret. Han er som vanlig på plass for å undervise i ukedagene, og stortrives med det. For det er flott å kunne være noe for andre, og å hjelpe andre med å finne den røde tråden.

 

Tekst Sille Kasin. Photo Malene Nilssen

-        Det er klart det var stas å bli kåret til «Årets Trener» ved AEG Awards, og faktisk også veldig inspirerende, for vi er jo mange som kjemper om den utmerkelsen, påpeker han. –Men hverdagen kommer jo raskt til oss alle, ler den tidligere topprytteren som nå mest trener andre.

Vi treffer Tony et par dager etter at årets utgave av Arctic Equestrian Games er over. Fortsatt kjører han rundt med AEG-trofeet i bilen, og selv om han tilbringer mange timer ukentlig akkurat der, så skal nok bronsestatuetten etter hvert få en prominent, stabil plass. - For det var gøy, dette, og riktig gjevt.

-        Gjennom karrieren min som profesjonell sprangrytter gikk jeg faktisk med tanken om at jeg en gang hadde lyst til å trene på fulltid, forteller han. – Jeg har liksom alltid hatt det i bakhodet. Jeg har jo undervist en del før også, men mens jeg red aktivt, så hadde jeg jo ikke så mye tid, legger han til.

Riktignok blir enkelte dager virkelig lange, for to av ukens syv dager starter for eksempel i halv sekstiden og er ikke omme før rundt ti på kvelden. Og mange helger hele året igjennom går selvsagt også med til stevner og oppfølging av elever til start. Men gleden ved å undervise oppveier så absolutt ulempene, skal vi tro ham rett.

tony 2

-        Nå som jeg har base ved Drammen Ridesenter og har de fleste elevene mine der, så tilbringer jeg mye færre timer i bil enn før, fastslår han. – Men familielivet, det blir nødvendigvis fortsatt litt spesielt, ler han. Før var jeg tilgjengelig for flere over større områder, men det er praktisk å ha et fast til tilholdssted der folk kan komme til meg, legger han til.

Selv startet «Årets Trener» hestekarrieren hjemme i Sandefjord som åtteåring, men det var egentlig mamma og bror som virkelig hadde interessen fra start.

-        Endringen kom etter at pappa vant andrepremie i Lotto, forteller Tony. –Premien gjorde det mulig for familien å kjøpe hest og henger, og dermed var det gjort. Det ble en familiegreie, liksom.

Deretter gikk veien til Lars Rasmussen, og senere – etter årene ved NTG - via Stein Endresen, Espen Johannessen og Gerry Mullins. – Alle ikoner i sporten som raust bød på egen kompetanse og delte av egen erfaring.

-        Jeg prøver så godt jeg kan å legge opp timene slik at alle blir sett og har en god opplevelse, uansett nivå, sier han. – Og selv om jeg nå trener mer enn jeg rir, så er det nok en fordel at jeg fortsatt kan sette meg opp og gi elevene mine en mulighet til å kjenne hvordan det skal kjennes ut, avslutter Tony André Hansen.

Annonse