AEG sett fra dommertårnet

IMG 5020 3

Tekst og foto: Rill Rytter Fjøren

På banen er siste rytter i CDI Young Rider klassen i ferd med å avslutte sitt dressurprogram. Publikum klapper og speaker Inger Line Brath takker for oppvisningen. Hun slår av mikrofonen. Nå er det er i finale Horze Cup og speakeren har pause i to timer, før for dressurklassene Lille Tur og Store Tur begynner.

Med mindre noen skader seg i sprangklassden. Inger Line er nemlig utdannet anestesisykepleier og jobber på akuttmottaket på Ullevål, så hvis noen trenger skadebehandling må hun trå til. Heldigvis skjer det ikke så ofte.

IMG 5016 3

Inger Line Brath er speaker under samtlige dressurklasser på AEG. Her sammen med regner Randi Bertheussen.

Det blir lange dager for speakeren. Første dressurklasse begynner kl. 09.00 og siste klasse er sjelden slutt før 22.30 og Inger Line er speaker i samtlige klasser.

-Får du noe betaling for dette?

Inger Line ler.

-Nei, svarer hun. - Dette er helt frivillig! Men jeg lærer masse og det er sosialt. Jeg føler at jeg er på clinic hele dagen.

Speakeren har hest selv og er på NRYFs satsningsgruppe for funksjonshemmede.

- Å være speaker hjelper meg i min egen ridning, sier hun.

-Jeg får vært med på mye og får masse kunnskap jeg ikke ville fått ellers.

Hun er en dyktig speaker.

-Det er viktig å være positiv og ha en glad stemme, forklarer Inger Line.

-Jeg forteller gjerne litt om rytteren og hesten. Jeg vært med i en del år nå, så jeg vet en del og jeg kjenner mange av rytterne. Samtidig skal man ikke si for mye.

Ved siden speakeren sitter Randi Bertheussen og Siri Skajem. De regner dressurpoeng.

I samtlige klasser. Og synes det er helt greit, selv om de ikke får noen betaling de heller.

-Men vi får føle stevnet på pulsen, sier Randi.

-Vi er en del av et team.

For å kunne hjelpe til på AEG må Inger Line ta tre feriedager fra jobben på Ullevål. Noe hun også synes er helt greit.

Det er klart for finale i Horze Cup sprang. Dressurrailen fjernes kjapt av et tjuetalls frivillige banemannskap og fargerike hindre kommer på plass.

Unge og svært spente ryttere venter utenfor sammen med trenerne sine. Banen skal gås og finalerunden forberedes. De skal ri Horze Cup finalen på selveste AEG. Det er stort for unge ryttere.

Dommeren som egentlig skulle dømme klassen, er i begravelse. Ny dommer må på plass og det fort. Anne Kari Reichborn-Kjennerud assisterer seremonimester Pernille ved premieutdelingene. Hun er tilfeldigvis også dommer og problemet er løst.

Men de mangler fremdeles en skriver. Anne Kari ringer til sønnen, 26 år gamle Alexander. Han stiller selvfølgelig opp når mor ringer. Enda et problem er løst.

Dommeren tar et kjapt blikk på banetegningen, før hun tar et overblikk over banen. Lyset kommer på, hun gir startsignal og første ekvipasje er i gang.

-Hvor mange dager er du her?

-Under hele stevnet, svarer Anne Kari mellom to ekvipasjer.

-Hva får du for det?

Hun kikker opp og smiler.

-Jeg får jo litt å spise da!

-Ikke noe betaling altså?

Anne Kari rister på hodet.

-Hvorfor gjør du det da?

-Jeg har jo to barn som rir. Og jeg red selv inntil for fire år siden. Men det ble for dyrt så jeg sluttet.

-Det er jo hyggelig å være med, fortsetter hun.

-Spesielt hyggelig er det at de arrangerer slike rekrutteringsklasser. Jeg er stevnearrangør selv og opptatt av rekruttering. Og jeg lærer enormt mye av å være med på dette stevnet.

IMG 5026 2

Anne Kari Reichborn-Kjennerud assisterer seremonimesteren under stevnet. Hun er heldigvis også sprangdommer og må dømme noen sprangklasser på hælen da dommeren som egentlig skulle dømme måtte i begravelse.

Omhoppingen er i gang og det er ikke mer tid til prat. Første ekvipasje kommer inn på banen og Anne Kari gir startsignal igjen. Det er bare fem ekvipasjer og det er høyt tempo. Nå er det vinn eller forsvinn.

Så er siste rytter i mål og dommer Anne Kari har så vidt tid til å posere på et bilde sammen med sønnen. Så må hun løpe. Det er premieseremoni og hun har jo en finger med i spillet her også.

I tillegg til å være stevnearrangør og sprangdommer, er hun stildommer. Og mangler bare litt praksis før hun er ferdig utdannet banebygger. Hest er helt klart en livsstil for denne damen. Hun er enda en av flere hundre frivillige som sørger for at vi får oppleve Arctic Equestrian Games i 2017 også.

Annonse