"Omsorgen for både to- og firbente er det som driver meg."

103

 

Om du virkelig har interessen og brenner for det du gjør, så blir du god, sier Anny Hilde Lindén. Foto privat.

Dressurikonet Anny Hilde Lindén ser frem til AEG. Ikke mest fordi hun selv er nominert til hele to prestisjetunge priser, men fordi hun skal dit med elever og få være noe for andre.

Tekst Sille Kasin. Foto: Wenche Alm.

Vi griper fatt i Anny Hilde Lindén, en av Norges ubestridte dressurdronninger gjennom tidene, etter at hun har stått og undervist. Utrettelig, time etter time - med kyndig blikk og fast røst. Så engasjert at kulden ikke merkes, og vel også litt streng, men aller mest ydmyk når det kommer til stykket:

-        Jeg er ikke streng, ler hun. – Jeg er direkte og litt streng, men også ydmyk, for det må man være. Vi har alle noe å lære, og vi som er i sporten, vi er jo så privilegerte. Men den dagen jeg begynner å se på klokken, da gidder jeg ikke mer, kommer det kontant.

Gjennom egen karriere ble det utrolige ti gull, syv sølv og fire bronse ved norgesmesterskap. For Anny Hilde Lindén kom det deretter til et valg. Egen toppkarriere ble lagt til side for trenerrollen, og derfor er det nå altså elevene som gjelder – og hestene, selvfølgelig. For hestene er levende individer med følelser, og de har gode og dårlige dager på jobben, de som oss:

-        Som ryttere må vi lære oss å lese og lede hestene våre, fastslår hun. - Først da blir jo hest og rytter et team. Og vi må bevare gleden ved det vi gjør, og vi må bli teknisk gode til å ri. For meg selv kom det til et valg, og det ble etter hvert trenerrollen. Og da må jeg jo være med rundt, da – vil være med, og når barna vil lære, så vil man jo gjerne, sier hun. – Og best er det, når jeg får tak i barna så tidlig som mulig. For mye handler i tillegg til teknisk riding også om å formidle verdier. Men skulle jeg ha tatt opp ridingen igjen, ja, da måtte jeg virkelig ha hatt en superhest – og mye tid, ler hun blidt. For, jeg har jo vært der før - i toppen.

Og hva gjør så Anny Hilde Lindén når hun ikke underviser, farter rundt på samlinger over nær sagt hele Norge, eller er med elever på stevner i inn- og utland?

-        Jeg er jo i overkant sportsidiot, ler hun. - Da Bjørndalen nylig sikret en ny VM-medalje, så hadde heldigvis Per (red. ektemannen) satt videoen på opptak. Toppsport er jo så moro! Men alle kan jo ikke bli verdensmestere, og sitter du som rytter på en Lada, så kan du jo heller ikke nå dit, siden du trenger en Porsche. Men, har du gleden og er genuint interessert i å ri, så blir du god.

Sier Anny Hilde Lindén, som selv har en av landets største premiesamlinger, men som på ingen måte hviler på laurbærene av den grunn, men altså nå heller velge å bruke tiden på å bringe egen kompetanse og verdier videre til stadig nye i sporten, både på topp- og breddenivå.

Annonse