Trond Clemmetsen: Banebygging for unghest.

  YA57683

Trond Clemmetsen inviterer gjerne til krevende baner, men når unghestene entrer ringen, ja, da er hensynene som må tas, minst like mange.

Tekst Sille Kasin. Foto Malene Nilssen / privat.

Banebygger og landslagstrener for ponni og children, Trond Clemmetsen, kan se tilbake på en travel høst. Etter å ha vært på kontinentet og lært triksene av de store gutta der, kan han nå som sertifisert internasjonal banebygger level 2 invitere til sprangklasser både på én- og tostjerners nivå.

-        Det stemmer, responderer han blidt. – Jeg har nylig vært i Riesenbach i Tyskland, der Ludger Beerbaum har bygget opp et utrolig flott sted. Under fantastiske forhold – bare banen i hovedhallen er 80 x 40 m - har jeg utdannet meg som internasjonal banebygger, og er nå klar for nye utfordringer.

Da vi slår av en prat med Clemmetsen, sitter han imidlertid ved pc’n på et nasjonalt stevne og pusler med helgens unghestbaner. Det er fortsatt tidlig på sesongen, og derfor en del ekstra hensyn som bør tas.

-        Jeg velger å gå ut veldig forsiktig – med blant annet hindre litt under høyden. Disse femåringene som vi nå straks har i hallen, er jo egentlig fortsatt bare fire – selv om vi har rundet 1. januar på kalenderen. Derfor må man ta en del hensyn som gjenspeiler utdanningsgraden deres.               

Første dag lot Clemmetsen unghestene derfor prøve seg på en bane uten kombinasjoner, og dagen etter valgte han bevisst å invitere til en rekk – rekk kombinasjon som er det enkleste for dem. Først på avslutningsdagen ventet et breddesprang som A-elementet i kombinasjonen, og i tillegg ønsket Clemmetsen å gi unghestene plass.

-        Når man bygger for unghest, er det greit å unngå for mange oppmålte avstander. Banene må gi mulighet til å legge mange steg, slik at fem- og seksåringene får mulighet til å lære seg å galoppere frem. De må rett og slett få plass til å galoppere, forteller han engasjert, - for de kan jo ikke fullt ut korte og lenge seg ennå. Unghestbanene må ha greie rideveier og være rytmiske, slik at flyten blir optimal.

Det koker i hallen, og æresrunden gjennomføres i mellomtiden til lystige toner. Etter dette er det nok en gang unghestenes tur. Clemmetsen reiser seg fra pc’n, griper banetegning og tommestokk og legger deretter kursen mot hallen.

-        Ofte ser vi mange urutinerte ryttere på hester under utdanning.

Den erfarne sørlendingen stopper opp et lite øyeblikk. Er redd for å virke formanende, men fortsetter så.

-        Dette er ikke alltid like bra. Man skal jo ha en viss erfaring for i det hele tatt å sitte på en unghest og skolere den, kommer det ettertenksomt, – selv om banene i seg selv er innbydende nok, og man har tatt sine hensyn.

 DSC 1680

"For å gi unghestene optimal følelse av mestring, må man som banebygger ta en hel del hensyn" sier banebygger Trond Clemmetsen. Foto privat.

Annonse