NY BOK: DEN STORE RIDEDRØMMEN

ANE

I boken Den store ridedrømmen tar hestehistoriker Ane Bjølgerund Hansen (36) og lærer Håvard Tjora (38) nybegynnere og viderekommende ryttere med på en fantastisk reise gjennom hestens verden.

Leserne kan lære av møter med inspirerende og kunnskapsrike hestefolk og la deg fascinere av en lang og sterk kjærlighetshistorie: Den mellom menneske og hest. Menneskets historie kan ikke forståes uten hesten og hestens historie kan ikke forståes uten mennesket.
- Det finnes mange ihuga ryttere og hestefolk i Norge. Å bygge opp under hesteinteressen som har vokst fram her de siste årene var en stor inspirasjon for å skrive denne boken. Jeg ønsker at folk skal drømme om å ri og bli inspirert til å være mer sammen med dette fantastiske dyret, sier Ane Bjølgerud Hansen.

bok

Utdrag fra boka.


"Det Store Spranget" på NRK har samlet rundt 400.000 seere hver fredag og har for alvor tent hestefeberen i det norske folk og gjennom Den store ridedrømmen får leserne ytterligere innsikt i hesteuniverset. Boken byr på både grunnleggende og overraskende informasjon om hestens instinkter, hesteraser, hestesport og hesteutstyr samt mye mer.
- I likhet med matte, er hester både mye enklere og mye mer komplisert enn hva folk tror. Jeg tror alle mennesker av natur er nysgjerrige på hesten, ingen kan gå forbi en hest uten og stoppe og ta en ekstra titt. Som Churchill sa: «Det er noe med utsiden av hest som er bra for innsiden av en mann», sier Håvard Tjora.

 

 Hesteboka Omslag 2 copy

Omslag "Den store ridedrømmen"

Lær av Don Alfonso
- Foruten å komme med en introduksjon til hestens verden, ønsker jeg å la leserne få en opplevelse av de intense øyeblikkene som kan oppstå på hesteryggen. Når du kjenner at du nesten ikke trenger å lede hesten for at den skal følge dine ønsker, at alt flyter i en perfekt rytme. De få gangene jeg har opplevd dette, står som noe av det vakreste jeg kan tenke meg. Ikke fordi jeg føler meg som en konge, men fordi jeg får lov til å føle meg så nær dyret, som om vi er ett. Da kan konger være konger. Større makt finnes ikke, sier Bjølgerud Hansen. Hun har brukt de siste årene på å dykke inn i hestenes historie og hente informasjon fra forskningsfronten om hest. Boken inneholder også møte med en rekke hesteprofiler. Deriblant Alfonso Lopez de Carrizosa fra «Det Store Spranget» på NRK. Her var det Jonas Forsang, medforfatter av Petter Stordalens bestselgende biografi Jeg skal fortelle deg min hemmelighet, som satte kursen til Jerez de la Frontera i Andalusia for å møte den internasjonale hestelegenden.


- Jeg hadde aldri ridd før, men jeg hadde hørt om Don Alfonso. Jeg hadde hørt om hvordan han beveget seg rundt hestene hvordan han pratet til dem og fikk dem til å lystre hans minste vink. Om hvordan han og hestene hadde en nærmest telepatisk måte å kommunisere på. Jeg tilbragte tre dager i stallen med han og har prøvd viderebringe magien som oppstår mellom hans og hestene hans, forteller Forsang.

ane 2

Utdrag fra boka som er preget av et delikat design.

 

60 millioner hester
I motsetning til nybegynneren Forsang har både Bjølgerud Hansen og Tjora har vært opptatt av hest hele livet. Tjora drev med hest hele ungdomstiden, derav flere år som konkurranserytter i feltritt.
- Min tid som som «stallgutt» og rytter er dessverre over. Da hestene og arbeidet i stallen var prioritert foran alt annet. Etter at jeg har blitt voksen og fått barn og jobb og tusen ting jeg skal rekke, er det ikke lenger tid til en så tidsslukende interesse. Samtidig ligger det en anerkjennelse av at jeg kanskje har valgt feil. Kanskje jeg skulle lagt vekk det meste av det jeg fyller tiden min med og gå tilbake til hestene. For de snaue ti årene jeg drev med hest var utelukkende meningsfylte og ekstremt utviklende, sier Tjora.
- Folk tenker kanskje at hesten er skummel og vanskelig å forstå, forhåpentligvis kan boken gi folk større kunnskap om hestens natur og instinkter. Det finnes over 60 millioner hester i verden. En hest får mellom to og tre nære venner i livet. Hvis du er riktig heldig, kommer du til å møte den som får deg til å føle at det er denne hesten du har lyst til å ri på hver eneste dag, sier Ane Bjølgerud Hansen.

Fakta Ane Bjølgerud Hansen:
• Født i 1979 og utdannet lektor i historie
• Jobber som forfatter, reiseleder, lærer og historiker
* Bosatt i Stange, Hedmark og Spanias hestehovedstad Jerez de la Frontera
• Har jobbet på TV-serien Det Store Spranget
• Bokutgivelser: Perspektiver (2013) og Den store ridedrømmen (2016)

Fakta Håvard Tjora:
• Født i 1977 og utdannet lærer
• Jobber som lærer på Svalbard, foredragsholder, Dagbladet-spaltist og sakprosaforfatter.
• Har deltatt i TV Norge-seriene Blanke ark (2009 og 2011)
• Bokutgivelser: Blanke ark (2009), Mattemagi (2010), Verdt å vite fra grunnskolens pensum (2013) og Den store ridedrømmen (2016)

Funfacts fra boka:
* En hest knytter seg kun til tre tobeinte eller firebeinte venner i løpet av livet
* Den første hesten ble ridd første gang for 5-6000 år siden
* Hester har 360 graders syn, men kan bare se klart foran seg. Hesters øyner kan ikke stille inn avstand, isteden er det slik at den ser bra på korte avstander ved å senke hodet og på lange avstander ved å heve hodet. Derfor beveger hester hodet opp og ned for å stille inn synet.
* Hest er er flokk og fluktdyr. Hestefødsel går veldig raskt og føllene kan springe etter bare noen timer - for å være i stand til å flykte
* Grunnen til at hester liker å bli børstet og stelt med er fordi det ligner på kjæletegnene hester gir til hverandre i frihet. Med børsten etterligner du en annen hests tenner.
* Norge har tre utryddingstruede hestearter
* En hest kan kjenne en flue lande på kroppen sin.
* En hest må undersøkes hver dag fordi den ofte skjuler svakhetstegn. Dens nedarvede instinkter har lært den at den ikke skal vise seg som svak, da rovdyr plukker ut de svakeste individene først.
* Stigbøylen i metall ble utviklet i India eller Kina omkring år 300. Ved siden av kruttet regnes stigbøylen som en av krigføringens viktigste oppfinnelser på grunn av stabiliteten de gir en rytter i kamp. Stigbøylen la grunnlaget for et europeisk kavaleri med riddere i tunge rustninger.
* Hes­tesporten skiller seg fra all annen idrett ved at det er to ulike vesener som samarbeider og støtter hverandre. Det er også spesielt at jenter og gutter konkurrerer i samme klasser. Ryttere kan også drive aktivt med sin sport lenger enn andre sportsutøvere. I sommer­ ­OL ­i­ London­ i ­2012­ var ­flere­ ryttere­ over­ 60 år­ gamle.­

Interessante historier fra boken:
* I William Shakespeares skuespill Love's Labour Lost får en av rollekarakterene som skal regne ut et vanskelig mattestykke, vite at «den dansende hesten vil vise dere svaret». Hesten Shakespeare sikter til, var eid av skotten Anglais Banks og ble kalt Morocco. Banks lærte hesten sin enkel regning og en rekke triks, og ifølge historien spilte de blant annet sjakk sammen. Den brune vallaken Morocco gjorde sine triks i bakgården til et vertshus. Der kunne han ifølge samtidige kilder «returnere en hanske tilbake til sin rette eier etter at Banks hvisket navnet på mannen i hestens øre», og «stampe med beina riktig sum på en mynt eller øyne på en terning». Morocco kunne visstnok spille død og skjelne jomfruer fra mer modne damer i publikum, og han stod gjerne på bakbeina og danset. Banks tjente gode penger og skodde sin hest med sølvsko. Da de etter hvert søkte lykken i utlandet, gikk det ikke like bra. I både Paris og Orléans ble de anklaget av noen munker for å drive med hekseri og stå i ledtog med djevelen. De ble dømt til å brennes på bålet, men Banks var snarrådig og ba hesten knele og kysse et kors i folkemengden, for å motbevise anklagen. Rytter og hest kom seg unna, og mot slutten av sitt liv avslørte Banks hvor- dan han hadde trent hesten i boken Cavelarice fra 1608.

* Mongolene var kanskje historiens beste ryttere. De sies å ha kunnet skyte en fugl i luften fra hesteryggen i full galopp. De er kjent for å skli ned på siden av hesten for å ligge beskyttet mot fiendens piler samtidig som de holder sin egen bue under hestens kjeve og skyter piler tilbake. De skal ha ridd 13 mil om dagen over gresslandet, ørkenene og savannene, i temperaturer som strakk seg fra 30 plussgrader om somrene til
40 minus om vintrene, hvor snøstormer kunne komme uten et øyeblikks forvarsel i juli, og vind- kastene lett kunne kaste deg av hesten. Slik red de over fjellene, elvene og det tørre gresshavet som utgjør de asiatiske steppene.
Mongolenes kunnskap om hest og ridning gjorde dem til verdenshistoriens kanskje mest effektive erobrerfolk. Hva og hvordan lærte de? For at vi skal kunne være i nærheten av å forestille oss hvordan de mongolske styrkene opererte, må vi se for oss en hel hær av akrobatiske ryttere, som overgår enhver sirkusartist du har sett, som gikk til angrep som en galopperende biesverm. I tillegg var de eksperter med pil og bue. Mongolene skal visstnok ikke ha latt pilen fly fra buen før i den brøkdelen av sekundet hvor samtlige av beina til hesten var i luften, dette for ikke å forstyrre siktet. De kunne skyte 12 piler i minuttet. På 1200-tallet hersket de over det største samlede landområdet verden noen gang har sett. Det mongolske imperiet strakte seg fra Det kaspiske hav i dagens Russland til Stillehavet og omfattet dermed nesten hele Asia. Den mest kjente og beryktede erobreren av dem alle var Djengis Khan. Historikere har anslått at mellom 20 og 50 millioner menneskers død kan knyttes direkte eller indirekte til mongolenes herjinger. Imperiets størrelse gjorde at det åpnet seg nye forbindelser mellom øst og vest. På denne tiden besøkte mongolske utsendinger alle europeiske stormakter, og vi vet til og med at mongolske diplomater besøkte hoffet til den norske kongen. Visstnok så mongolene seg ut Danmark som det perfekt beiteområde til sine hester.

Annonse