Sprangtrener Eurico Mariante: Fra Brasil til Norge

IMG 4198

Med en statistikk på ti mesterskapsmedaljer i løpet av de fire seneste årene og snart tyve års botid i Europa, trives Eurico Mariante både i trenerrollen og med livet her til lands. Like fullt drømmer brasilianeren i blant om et enkelt liv med strandkiosk og salg av suvenirer til turister i hjemlandet.

Tekst Sille Kasin. Foto Therese Alhaug

Det var som vi ante. Det var nemlig ikke egentlig kjærligheten til hester og profesjonelt hesteliv i nettopp Norge som fikk lokket brasilianske Eurico Mariante hit, men kjærligheten til Kristin. - Og kjærligheten til Kristin, som allerede nå i mange år har vært fru Mariante, og deretter kjærligheten til de to døtrene, gjorde at den suksessfulle sprangtreneren ble værende i det kalde nord.

Et enkelt valg

-    Er det noe jeg ikke angrer på, så er det at jeg har valgt meg et liv her i Norge, sier den sympatiske hestekaren fra Brasil. – I utgangspunktet kom jeg til Europa for snart tyve år siden og til Belgia for å ri, og skulle kun være der i fire måneder. Men de fire månedene har bitt ganske så lange, ler han.

I utgangspunktet var Eurico Mariante selv rytter, og kom altså til Europa for å ri – og da bare for en kort stund:

-    Med livet i Belgia kom også mulighetene for å kunne leve profesjonelt av sporten. Jeg var så heldig å få gode, til da uante muligheter – med gode sponsorer og gode hester, forteller han. – Jeg red faktisk aktivt frem til for fem til seks år siden, og hadde virkelig gode trenere da jeg var ung. I løpet av årene som profesjonell sprangrytter var jeg plassert i en del Grand Prix’er og også i en del Derby-klasser, og var også tatt ut til å ri VM for Brasil i 2002.

Men så kom altså Kristin inn i Eurico Mariantes liv, og valget om å flytte til Norge ble tatt:

-    Da førstemann var underveis, hadde vi valget. Skulle vi flytte til Brasil og etablere oss der, eller skulle vi kanskje prøve livet i Norge? På grunn av språket valgte vi Norge, ler den sjarmerende og meddelsomme brasilianeren – på et noe gebrokkent, men absolutt dugelig engelsk.

Fra rytter til trener

Til å begynne med fikk Mariante rytterjobb hos Stein Endresen, og red hans hester i det daglige. Sin siste internasjonale Grand Prix red han i 2010. Deretter kom tanken om å skaffe seg et profesjonelt hesteliv som trener:

-    Sprangrytter Thea Marie Tangen ble min aller første elev her i Norge, og med henne kom også min første mesterskapsmedalje som trener. Det var stort den dagen hun kapret individuell seniorbronse ved NM i Drammen, skal jeg si deg. Senere har mange elever kommet til – og også flere mesterskapsmedaljer som trener. - Ti i tallet, og det kun gjennom de seneste fire årene, meddeler han stolt. - Per i dag underviser jeg 43 elever og 64 hester, så man kan trygt si at ting har ekspandert, smiler han og legger også til at elevene hans gjennom de fem seneste årene så langt har kapret hele 560 seiere.

Kilometervis med reisevei

I løpet av én eneste uke, hver eneste uke i sesong, farter Mariante land og strand rundt for å undervise. I tillegg følger han elevene sine tett opp på stevner i helgene, både i inn- og utland:

-    Bare i fjor tilbrakte jeg over 65.000 km på toget, forteller han. Men det går bra, for for meg er det å kjøre tog eller også bil, ren terapi. Da slapper jeg av. Og vet du – bare under Drammen Spring Tour nå i vår, så gikk jeg ned et par-tre kilo – og det bare på å løpe mellom arenaene, gliser han.

I tillegg til elevene her hjemme vil også andre ha en bit av den sympatiske brasilianeren for tiden:

-    Jeg gir noen clinics i løpet av året, forteller Eurico – og i tillegg har jeg en del ryttere i Florida som jeg følger opp jevnlig. Så ja, det blir en hel del reising, ler han – og ellers så mye kvalitetstid som overhodet mulig med familien.

Den avgjørende samtalen

Gjennom sesongen prioriterer altså Eurico Mariante kona Kristin, de to døtrene og elevene sine. Men om vinteren, da hestene nyter noen velfortjente friuker og elevene fristilles, da treffer den familiekjære brasilianeren storfamilien. - I Brasil, i Italia, eller kanskje et annet sted på det europeiske kontinentet. Og da er det også tiden for sosialt samvær, og de store samtalene:

-    Den så langt viktigste samtalen jeg har hatt, kom med Kristin for fire år siden, forteller Eurico. – Selv tilhører jeg jo den gamle skolen, og mener at man som rytter må være villig til å satse en hel masse for å kunne lykkes. Man må virkelig ha PASSION for det man driver med. Men det hun da påpekte og fikk meg til å forstå, var at jeg måtte slutte å behandle elevene mine som om de var meg selv. Jeg må møte dem ut fra deres forutsetninger, og ut fra deres eget ambisjonsnivå. Men for å lykkes, så må de selvsagt fokusere, og de må ha en drøm. Så enkelt er det.

Veien videre

Selv er den vennlige, men prinsippfaste brasilianeren utvilsomt fokusert i sin trenergjerning, og han bærer også på drømmer:

-    Hvis jeg en gang skulle miste den lidenskapen for sporten som jeg har i dag, ja, da drømmer jeg rett og slett om å stå i en liten strandkiosk hjemme i Brasil og selge juice og suvenirer til turistene. Men hvis ikke – ja, så vil jeg fortsette å jobbe som sprangtrener resten av livet, for det er et virkelig godt og meningsfylt liv, avslutter han.

Annonse